Skal vi bygge et datasenter?
Man kan fort få inntrykk av at datasentre trengs overalt. Men hva er grunnen til at vi trenger så mange datasentre?
Et datasenter kan brukes til en skyløsning, f.eks. noe som likner på OneDrive, Google Disk, Jottacloud eller hvor du nå foretrekker å lagre bilder og dokumenter. Det finnes flere slike løsninger, og alle disse filene må nødvendigvis finnes på fysiske servere her nede på bakken, navnet til tross.
I Norge har vi snakket i mange år om det å ha en nasjonal sky, og det finnes prosjekter i dag som har som mål å etablere en slik tjeneste. En nasjonal sky innebærer at det etableres ett eller flere datasentre på norsk jord, og en tjeneste som benytter disse til å tilby lagring til norske virksomheter.
Dette kan være en god idé, fordi det innebærer at dataene er adskilt fra tvilsomme selskaper eller nasjoner. I allefall som et utgangspunkt.
Men et datasenter kan også brukes til kunstig intelligens. Som jeg har snakket mye om her i bloggen min, så er store språkmodeller (generativ kunstig intelligens) bare en statistikkmodell på en samling data. Store språkmodeller kalles også LLM, og LLMer trenes opp på store mengder data. For at disse modellene skal kunne fange opp nye og relevante problemstillinger eller språklige trender, så må de kontinuerlig ha tilgang på store mengder data.
Akkurat som at du ikke kan bare trene på helsestudio i en uke, og aldri mer, så holder det heller ikke med den initielle treningen av LLMene. Alt må vedlikeholdes, og her kommer datasentre inn.
Dette er en dårlig idé. Jeg har skrevet mye om dette tidligere.
Dette er i korte trekk de to bruksområdene til datasentre.
Utbyggingen av datasentre skjer i mine øyne litt hodeløst, og jeg vil raskt ta oss gjennom noe av grunnen.
Ofte loves masse arbeidsplasser. Det er ekstremt overvurdert, fordi det kreves ikke så mye lokalt personal til å drifte et datasenter. Mye av det skjer "remote" fra hovedkontoret til eieren, og det er bare fysisk bytte av ødelagte komponenter som krever lokal tilstedeværelse. Ofte vil det skje gjennom selskaper som holder til i nærmeste store by, og ikke i den lille kommunen som er vertskap for datasenteret.
Et datasenter består egentlig bare av en hall, og enorme mengder datamaskiner (servere og nettverk). Men all denne elektronikken skal produseres, ofte av mineraler og komponenter som er vanskelig å få tak i. Noen mineraler kommer fra barnearbeid, noen kommer fra krigsherjede områder, og noen kommer fra sårbar natur. Det å tømme naturen for mineraler for å bygge ut treningssenter for kunstig intelligens fremstår for meg som en meget hodeløs beslutning. Hvis det kan kalles en beslutning. Jeg heller mot at en beslutning er en kognitiv prosess der ulike hensyn veies opp mot hverandre, og det føler jeg ikke at vi har gjort i dette tilfellet.
Alle disse serverne skal ha strøm, Internettilkobling og kjøling. Norsk strøm er ettertraktet, fordi den i stor grad er basert på miljøvennlig vannkraft, eller vindkraft. Vi lukker øynene litt for naturødeleggelsen som ligger til grunn for vann- og vindkraft, og fokuserer på at det er fornybar energi. Vår gode tilgang på strøm og vann, samt godt utbygget infrastruktur for Internett, gjør det veldig attraktivt å bygge datasentre her. Men det er nok ikke den grunnen som gjør oss mest attraktive.
Virkelig attraktive for Green Mountain (Israel), Google (USA) og Amazon (USA) blir vi først når vi er villige til å la disse herje uhindret. I Norge er det overraskende lite motstand mot datasenterutbygging, og mange kommuner har blitt lurt av lovnader om arbeidsplasser og muligheter. Men de vi sitter igjen med er høye strømpriser, rasert natur, økende priser på datamaskiner, og mindre tillit til politikere.
Hvor er protestene? Hvor er folket som står opp og sier nei? Hvor er marsjene i gatene og appellene foran Stortinget?
Nordmenn er for naive. Vi har trolig blitt blinde for all skaden Silicon Valley påfører oss, og lar oss lokke av billig kunstig intelligens.
Nordmenn er rekorddårlige på å ta ansvar, og bare lar andre få bestemme. Det er en veldig dårlig idé.